onsdag 16. november 2011
AGT-enheten
Det er ikkje heilt rett det eg skreiv sist, at Katedralskolen ikkje har vore blanda inn. Vi hadde ei stund noko som blei kalla AGT-enheten. Det var ei slags samanslåing av dei tre skulane Adolf Øiens skole, Gerhard Schønings skole og Trondheim katedralskole, nemnde i alfabetisk rekkjefølgje. Samarbeidet i denne AGT-enheten var vanskeleg, men eg var ikkje med på det så lenge, for eg slutta som rektor våren 2006, og Harald Volan overtok. Denne samanslutninga stod ved lag nokre år, og alle vi som arbeidde ved dei tre skolane fekk nye tilsetjingsbrev der det stod av vi var tilsette ved denne eininga. Det var vel alt dei tilsette merka til samordninga, og den vart oppheva att då Fylkestinget vedtok å slå saman Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole.
mandag 14. november 2011
Det har gått 23 år og det blir vel 25
I 1988 feira Adolf Øiens skole 75-årsjubileum. Fylkeordføraren heldt tale og framheva skolen som ein god skole og ein viktig del av undervisningstilbodet i byen og i fylket. Kort tid etterpå foreslo fylkesrådmannen å legge ned skolen. Forslaget vart nedstemt ved den endelege budsjettbehandlinga, men det var vel då, om eg ikkje hugsar feil, at Midtbyskulane vart pålagde å samarbeide om små fag.
Hausten 1993 var Tiller vidaregåande skole under oppføring. Dåverande kontorsjef Otto Hernes foreslo for rektor ved NTNU, Karsten Jakobsen, at universitetet kunne overta lokala til Stiftelsen Trondhjems borgerlige Realskole i Vår Frue gate, for dei ville snart bli ledige. Jakobsen svarte at eit kvartal nord og eitt kvartal aust for Nidarosdomen kunne vere ei høveleg adresse for NTNU, men trekte seg raskt attende då han forstod at saka ikkje var klarert med nokon av partane.
Hernes sin tanke var at skoledrifta i Vår Frue gate kunne avviklast, tomt og bygningar seljast, og den frigjorde kapitalen kunne gå inn i Tiller videregående skole. for, som han sa, "ei stifting er ein vilje og ein kapital. Og viljen treng ikkje vera knytt til ein bestemt stad.". Men han hadde ikkje snakka med Direksjonen for Stiftelsen, og det vart heller ikkje til at han gjorde det. Men han meinte at dei vidaregåande skulane ikkje burde liggje i bykjernen, for miljøet der var ikkje godt. Det kom likevel ikkje noko forslag om å flytte Gerhàrd Schønings skole til Tiller.
Det som kom, var eit forslag om å slå saman Gerhard Schønings skole og Nidareid videregående skole og lokalisere den nye skolen til Singsaker der Nidareid heldt til. Utfallet av denne saka, var at Nidareid vart lagt ned, og studietilbodet der vart fordelt på Midtbyskolane. Prosessen var vond og vanskeleg, og eg trur at administrasjonen på fylkeshuset trekte den konklusjon at dei aldri meir skulle legge ned ein skole. Det var også heilt rett tenkt, for lærarane på den nedlagde skulen hadde svært dårleg rettsvern samanlikna med kva dei ville ha hatt ved ei samanslåing.
Så kom 1994, og alle 16-åringar fekk skolerett. Fylkesskolesjefen rekna ut at det måtte snarast pengar for å få plass til alle 16-åringane. Det vart forslått å slå saman Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole. I tillegg vart vaksenopplæringa foreslått nedlagt. Det vart ikkje noko av dette heller. Skulane bestod og vaksenopplæringa vart oppretthalden.
Etter nokre rolege år var ein ny vidaregåande skole under oppføring i Trondheim, nemleg Byåsen. Då var vi komne fram til 1998. Det vart foreslått at allmennfaga ved GSS skulle flyttast til Byåsen. På det tidspunkt hadde eg forstått korleis både administrasjon og politikarar tenkte. Det vart bygd vidaregåande skular i fleire bydeler. Skular som hadde vore reine yrkesfaglege skular, fekk studieførebuande linjer, På denne måten vart det totalt for mange slike klassar, og reduksjonen måtte komme i Midtbyen. Eg gjekk inn for å flytta dei allmennfaglege klassene ved GSS til Byåsen. Ingen høyrde på meg. Eg var heller ikkje rektor det året.
GSS vart verande i Midtbyen. Men administrasjon, politikarar og mange rektorar meinte framleis at det var for mange allmennfaglege klassar og for mange skular i Midtbyen. Derfor kom det eit nytt forslag: Adolf Øiens skole skulle flytte til Byåsen. Det må ha vore i 2003. Det var i alle fall val den hausten. Som vi alle veit, vart det ikkje noko av den flyttinga heller.
Felles for alle desse forlaga var at dei var enten ikkje gjennomtenkte i det heile tatt, mange av dei kom som lyn frå klar himmel, og det var naturleg for dei berørte skulane å gå i forsvarsposisjon. Det Fylkeskommunen til slutt lærte, var at dei måtte sjå ting i samanheng og gjere skikkeleg arbeid. Og det gjorde dei til slutt eit forsøk på med Skolebruksplanane. Det var også mange av oss som forstod at det å redusere talet på allmennfaglege klassar i Midtbyen var ein konsekvens av andre val som har vorte gjort før: Å bygge Tiller - med allmennfag, Byåsen, legge allmennfag til. Brundalen. Det måtte gjerast noko i Midtbyen. Det som eg har hatt vanskeleg for å akseptere, er at Katedralskulen skulle haldast utanfor. Eg ser ingen som helst grunn til det. Den er ein hovudsakleg allmennfagLeg skule lokalisert i Midtbyen den også. At den har eksistert nokre hundreår lenger, er ingen grunn til at den skal sleppe utfordringane med omstilling og endring.
Eg trudde at prosjektet med å slå saman AØS og GSS var godt gjennomarbeidd og kvalitetssikra, og det var skuffande å oppdage at planlegginga ikkje heldt mål denne gongen heller. Nå håpar eg berre at alle forsøk på omkamp blir avviste, og at seinkingane ikkje vert store og langvarige. Skal vi satse på at vi er i mål 25 år etter at AØS vart foreslått nedlagt i 1988?
Hausten 1993 var Tiller vidaregåande skole under oppføring. Dåverande kontorsjef Otto Hernes foreslo for rektor ved NTNU, Karsten Jakobsen, at universitetet kunne overta lokala til Stiftelsen Trondhjems borgerlige Realskole i Vår Frue gate, for dei ville snart bli ledige. Jakobsen svarte at eit kvartal nord og eitt kvartal aust for Nidarosdomen kunne vere ei høveleg adresse for NTNU, men trekte seg raskt attende då han forstod at saka ikkje var klarert med nokon av partane.
Hernes sin tanke var at skoledrifta i Vår Frue gate kunne avviklast, tomt og bygningar seljast, og den frigjorde kapitalen kunne gå inn i Tiller videregående skole. for, som han sa, "ei stifting er ein vilje og ein kapital. Og viljen treng ikkje vera knytt til ein bestemt stad.". Men han hadde ikkje snakka med Direksjonen for Stiftelsen, og det vart heller ikkje til at han gjorde det. Men han meinte at dei vidaregåande skulane ikkje burde liggje i bykjernen, for miljøet der var ikkje godt. Det kom likevel ikkje noko forslag om å flytte Gerhàrd Schønings skole til Tiller.
Det som kom, var eit forslag om å slå saman Gerhard Schønings skole og Nidareid videregående skole og lokalisere den nye skolen til Singsaker der Nidareid heldt til. Utfallet av denne saka, var at Nidareid vart lagt ned, og studietilbodet der vart fordelt på Midtbyskolane. Prosessen var vond og vanskeleg, og eg trur at administrasjonen på fylkeshuset trekte den konklusjon at dei aldri meir skulle legge ned ein skole. Det var også heilt rett tenkt, for lærarane på den nedlagde skulen hadde svært dårleg rettsvern samanlikna med kva dei ville ha hatt ved ei samanslåing.
Så kom 1994, og alle 16-åringar fekk skolerett. Fylkesskolesjefen rekna ut at det måtte snarast pengar for å få plass til alle 16-åringane. Det vart forslått å slå saman Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole. I tillegg vart vaksenopplæringa foreslått nedlagt. Det vart ikkje noko av dette heller. Skulane bestod og vaksenopplæringa vart oppretthalden.
Etter nokre rolege år var ein ny vidaregåande skole under oppføring i Trondheim, nemleg Byåsen. Då var vi komne fram til 1998. Det vart foreslått at allmennfaga ved GSS skulle flyttast til Byåsen. På det tidspunkt hadde eg forstått korleis både administrasjon og politikarar tenkte. Det vart bygd vidaregåande skular i fleire bydeler. Skular som hadde vore reine yrkesfaglege skular, fekk studieførebuande linjer, På denne måten vart det totalt for mange slike klassar, og reduksjonen måtte komme i Midtbyen. Eg gjekk inn for å flytta dei allmennfaglege klassene ved GSS til Byåsen. Ingen høyrde på meg. Eg var heller ikkje rektor det året.
GSS vart verande i Midtbyen. Men administrasjon, politikarar og mange rektorar meinte framleis at det var for mange allmennfaglege klassar og for mange skular i Midtbyen. Derfor kom det eit nytt forslag: Adolf Øiens skole skulle flytte til Byåsen. Det må ha vore i 2003. Det var i alle fall val den hausten. Som vi alle veit, vart det ikkje noko av den flyttinga heller.
Felles for alle desse forlaga var at dei var enten ikkje gjennomtenkte i det heile tatt, mange av dei kom som lyn frå klar himmel, og det var naturleg for dei berørte skulane å gå i forsvarsposisjon. Det Fylkeskommunen til slutt lærte, var at dei måtte sjå ting i samanheng og gjere skikkeleg arbeid. Og det gjorde dei til slutt eit forsøk på med Skolebruksplanane. Det var også mange av oss som forstod at det å redusere talet på allmennfaglege klassar i Midtbyen var ein konsekvens av andre val som har vorte gjort før: Å bygge Tiller - med allmennfag, Byåsen, legge allmennfag til. Brundalen. Det måtte gjerast noko i Midtbyen. Det som eg har hatt vanskeleg for å akseptere, er at Katedralskulen skulle haldast utanfor. Eg ser ingen som helst grunn til det. Den er ein hovudsakleg allmennfagLeg skule lokalisert i Midtbyen den også. At den har eksistert nokre hundreår lenger, er ingen grunn til at den skal sleppe utfordringane med omstilling og endring.
Eg trudde at prosjektet med å slå saman AØS og GSS var godt gjennomarbeidd og kvalitetssikra, og det var skuffande å oppdage at planlegginga ikkje heldt mål denne gongen heller. Nå håpar eg berre at alle forsøk på omkamp blir avviste, og at seinkingane ikkje vert store og langvarige. Skal vi satse på at vi er i mål 25 år etter at AØS vart foreslått nedlagt i 1988?
søndag 13. november 2011
Thora Storm på Kalvskinnet
Det viktigaste i denne saka er få på plass ein ny vidaregåande skole i Midtbyen og å gjere denne skolen til ein god og funksjonell skole for dei elevane som skal gå der. Fylkestinget har bestemt at det skal vere to likestilte vidaregåande skolar i Midtbyen, Trondheim katedralskole og Thora Storm videregående skole. Tomta og bygningane på Kalvskinnet kan vere vel så bra som utgangspunkt for den nye Thora Storm vgs som Vår Frue gate.
På Kalvskinnet er eksisterande klasserom større, store nok til klassar på 30 elevar håpar eg. Plasseringa er også god. Det er stilt og roleg nær elva og fjernare frå trafikken enn Vår Frue gate er. I vestfløyen i Vår Frue gate er det over 20 klasserom som alle er for små til klassar på 30 elevar. Dei fleste er under 50 m2. Gymnastikksalen er altfor liten er dagens krav. Toalett- og garderobeforhold er dårlege.
I Adressa fredag 11. november blir det meldt at "Høyres gruppe i fylkestinget ser muligheten for en omkamp om de videregående skolene i Midtbyen". Dei er nok ikkje godt nok orienterte om dei faktiske forholda. Det held ikkje å pusse opp lokala ved Gerhard Schønings skole i Vår Frue gate. Der må det byggjast nytt, og då må det gravast i grunnen. Då blir det ein ny runde med Riksantikvaren.
Men det er jo sørgjeleg at fylkeskommunen ikkje har råd til å ta kostnadene med å avdekke historia som ligg nedgraven i bygrunnen. Vi har flotte eksempel på at slik historie er blitt graven fram og gjort tilgjengeleg for ålmenta både på Folkebiblioteket og i Sparebanken. Det som er gøymt under overflata i Vår Frue gate kjem truleg ikkje til å bli avdekka i vår tid - om ikkje dei som har pengar slepp til.
Det er Stiftelsen Trondhjems borgerlige Realskole som eig grunnen og bygningane i Vår Frue gate 1 - 3. Vi har ennå ikkje høyrt kva dei seier.
Det kjem meir. Eg har tenkt å gjennomgå historia om dei mange nedleggings- og samanslåingsforslag Adolf Øiens og Gerhard Schønings skolar har måtta ta inn over seg frå 1988 og fram til dag. Det er 23 år sidan Adolf Øiens skole første gong vart foreslått nedlagt. Seinare har det vore mange rundar.
På Kalvskinnet er eksisterande klasserom større, store nok til klassar på 30 elevar håpar eg. Plasseringa er også god. Det er stilt og roleg nær elva og fjernare frå trafikken enn Vår Frue gate er. I vestfløyen i Vår Frue gate er det over 20 klasserom som alle er for små til klassar på 30 elevar. Dei fleste er under 50 m2. Gymnastikksalen er altfor liten er dagens krav. Toalett- og garderobeforhold er dårlege.
I Adressa fredag 11. november blir det meldt at "Høyres gruppe i fylkestinget ser muligheten for en omkamp om de videregående skolene i Midtbyen". Dei er nok ikkje godt nok orienterte om dei faktiske forholda. Det held ikkje å pusse opp lokala ved Gerhard Schønings skole i Vår Frue gate. Der må det byggjast nytt, og då må det gravast i grunnen. Då blir det ein ny runde med Riksantikvaren.
Men det er jo sørgjeleg at fylkeskommunen ikkje har råd til å ta kostnadene med å avdekke historia som ligg nedgraven i bygrunnen. Vi har flotte eksempel på at slik historie er blitt graven fram og gjort tilgjengeleg for ålmenta både på Folkebiblioteket og i Sparebanken. Det som er gøymt under overflata i Vår Frue gate kjem truleg ikkje til å bli avdekka i vår tid - om ikkje dei som har pengar slepp til.
Det er Stiftelsen Trondhjems borgerlige Realskole som eig grunnen og bygningane i Vår Frue gate 1 - 3. Vi har ennå ikkje høyrt kva dei seier.
Det kjem meir. Eg har tenkt å gjennomgå historia om dei mange nedleggings- og samanslåingsforslag Adolf Øiens og Gerhard Schønings skolar har måtta ta inn over seg frå 1988 og fram til dag. Det er 23 år sidan Adolf Øiens skole første gong vart foreslått nedlagt. Seinare har det vore mange rundar.
To år etterpå
Det er gått nesten to år sidan forrige innlegg. Navnet vart Thora Storm, men det er ikkje noko ved det nye skuleprosjektet som viser at dette namnet var eit godt val. Vi er i ei bakevje, og der har vi vore lenge.
Det skulle byggjast i Vår Frue gate, men først måtte det haldast arkitektkonkurranse, og så skulle arkeologane sleppe til. Det vart kåra eit vinnarutkast. Som vanleg var det nokon som var misnøgde fordi det nye bygget såg ut som eit moderne bygg og ikkje ein kopi av noko gamalt. Det måtte endringar til før det kunne godkjennast. Det vart ikkje spesielt fint, men tilfredsstilte museumsvaktene.
Så var det arkeologane. Dei var visst vanskelege å få kontakt med, så det gjekk både vinter og vår, og første dato for byggestart vart passert med god margin. Då kontakten endeleg vart oppretta, var dei rådyre. Dessutan la fylkeskommunen saman 20 + 20 mill og fekk 60 mill, medan Riksantikvaren fekk 40 mill som fasit på same reknestykket.
Det er noko som ikkje stemmer med fylkeskommunens reknestykke. Dei hadde sett av 16 mill til arkeologiske utgravingar i skolegårdane på Schøning og Katedralskolen. Riksantikvaren seier dei må ha 34 - 39 mill for å grave. Det er max 23 mill meir enn fylkeskommunen hadde rekna med. Dei andre kostnadene, som gjer at totalsummen nærmar seg 60 mill, er entreprenørkostnader. Dei ville ha komme i tillegg til talet på 16 mill om fylkeskommunens anslag hadde vore rett også. Hadde fylkeskommunen gløymt å ta med dette i det opprinneleg reknestykket? Slik eg reknar, har arkeologiske utgravningar fordyra byggeprosjektet med 23 mill kr i forhold til det opprinnelege reknestykket. Dei treng såleis ikkje legge all skuld på arkeologane.
Nå skal det planleggjast for ny Thora Storm på Kalvskinnet. Forseinking på minst eit halvt år stod det i avisa. Minst burde ha vore understreka. Det vert sikkert minst to år, eitt år på planlegging, og eitt år på bygging - om vi er heldige.
Kalvskinnet er ikkje noko dårleg alternativ, meir om det seinare.
Det skulle byggjast i Vår Frue gate, men først måtte det haldast arkitektkonkurranse, og så skulle arkeologane sleppe til. Det vart kåra eit vinnarutkast. Som vanleg var det nokon som var misnøgde fordi det nye bygget såg ut som eit moderne bygg og ikkje ein kopi av noko gamalt. Det måtte endringar til før det kunne godkjennast. Det vart ikkje spesielt fint, men tilfredsstilte museumsvaktene.
Så var det arkeologane. Dei var visst vanskelege å få kontakt med, så det gjekk både vinter og vår, og første dato for byggestart vart passert med god margin. Då kontakten endeleg vart oppretta, var dei rådyre. Dessutan la fylkeskommunen saman 20 + 20 mill og fekk 60 mill, medan Riksantikvaren fekk 40 mill som fasit på same reknestykket.
Det er noko som ikkje stemmer med fylkeskommunens reknestykke. Dei hadde sett av 16 mill til arkeologiske utgravingar i skolegårdane på Schøning og Katedralskolen. Riksantikvaren seier dei må ha 34 - 39 mill for å grave. Det er max 23 mill meir enn fylkeskommunen hadde rekna med. Dei andre kostnadene, som gjer at totalsummen nærmar seg 60 mill, er entreprenørkostnader. Dei ville ha komme i tillegg til talet på 16 mill om fylkeskommunens anslag hadde vore rett også. Hadde fylkeskommunen gløymt å ta med dette i det opprinneleg reknestykket? Slik eg reknar, har arkeologiske utgravningar fordyra byggeprosjektet med 23 mill kr i forhold til det opprinnelege reknestykket. Dei treng såleis ikkje legge all skuld på arkeologane.
Nå skal det planleggjast for ny Thora Storm på Kalvskinnet. Forseinking på minst eit halvt år stod det i avisa. Minst burde ha vore understreka. Det vert sikkert minst to år, eitt år på planlegging, og eitt år på bygging - om vi er heldige.
Kalvskinnet er ikkje noko dårleg alternativ, meir om det seinare.
lørdag 5. februar 2011
Thora Storm videregående skole
Thora Storm videregående skole vart namnet. Førebels er det avdelingar: Adolf Øien og Gerhard Schøning, med felles leiing. Men noko særleg meir felles finst ikkje. Det foregår heller ingen samtale mellom dei to avdelingane om korleis den nye skolen skal bli.
Det siste vi har fått høyre er at byggestart for det nye bygget blir utsett fordi Trondheim kommune ikkje har godkjent planane. Kommunen hadde merknader både til det flate taket som var foreslått, og til fasadeutforminga.
Det er også interne usemje om kva klasserom og funksjonar som skal plasserast i det nye bygget.
Det vi burde snakke om, er korleis den nye skolen skal bli. Korleis kan vi ta med oss det beste frå dei to skolane og byggje vidare på det? Korleis kan vi skape ein ny skole som har sterk vekt på både det faglege og det sosiale? Ein skole der elevar frå ulike miljø kjenner seg verdsette og der dei trivst. Ein skole som elevane er stolte av å gå på.
Det siste vi har fått høyre er at byggestart for det nye bygget blir utsett fordi Trondheim kommune ikkje har godkjent planane. Kommunen hadde merknader både til det flate taket som var foreslått, og til fasadeutforminga.
Det er også interne usemje om kva klasserom og funksjonar som skal plasserast i det nye bygget.
Det vi burde snakke om, er korleis den nye skolen skal bli. Korleis kan vi ta med oss det beste frå dei to skolane og byggje vidare på det? Korleis kan vi skape ein ny skole som har sterk vekt på både det faglege og det sosiale? Ein skole der elevar frå ulike miljø kjenner seg verdsette og der dei trivst. Ein skole som elevane er stolte av å gå på.
søndag 29. november 2009
Thomas Angell vart for tamt
Dessutan var han mann, og han var visst nok ikkje så overvettes interessert i skule heller. Opplæringskomiteen ynskjer seg kreative forslag. Dersom det skal vere personnamn, vil dei gjerne ha kvinnenavn som er knytte til utdanning eller vitenskap. Det kan også vere nye namn, seier Karianne Tung. Eg går ut frå at ho då meiner namn på personar som har levd i nyare tid.
I skolekomiteen som jobba med saka, heldt vi oss til at personen vi ev skulle bruke namnet til, måtte vere død. Men tar vi omsyn til alt dette, har eg to namn å foreslå:
Thora Storm (1845 - 1935)
Eva Sivertsen (1922 - 2009)
Thora Storm var elev ved Trondhjems borgerlige Realskole, lærte meir språk i utlandet, dreiv ein velrenommert jenteskole i Trondheim, var med å skipe Trondhjems Kvinnesaksforening, vart valt inn i bystyret i Trondheim alt i 1901, attvald fleire gonger, sat også i formannskapet og var ein av stiftarane av Venstreforeningen i byen, ivrig forkjempar for allmenn stemmerett for kvinner. Ho var sterkt engasjert i Dyrebeskyttelsesforeningen, Omstreifermisjonen og Norsk Husflids Venner. Ho var også æresmedlem av kvinnesaksforeninga og kvinnerådet. Ho fekk en fransk orden for å ha ledet Alliance Francaises kveldskurs i ti år, og ho vart i 1901 tilsett som den første kvinnelege læraren ved Trondheim katedralskole. Ei gate på Byåsen er oppkalt etter henne.
Eva Sivertsen døydde forrige søndag, 87 år gamal.
Det som står nedanfor er kopiert frå Store Norske Leksikon
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eva_Sivertsen/utdypning
Eva Sivertsen var den første kvinnelege professor i engelsk språkvitskap i Noreg. Både fagleg og som universitets- og forskingsadministrator har ho utmerkt seg som viljesterk og prinsippfast. Ho spela ei heilt sentral rolle i oppbygginga av Universitetet i Trondheim (no NTNU), ikkje minst i perioden 1975–81, da ho var rektor. Ho var den første kvinnelege universitetsrektor i Noreg og ein av dei første i heile verda. Sivertsen har vore ein viktig kvinneleg rollemodell gjennom det ho har gjort og betydd.
Eva Sivertsen voks opp i Trondheim. Ho tok til å studere i Oslo 1943, men da universitetet blei stengt av tyskarane, måtte ho gjere eit opphald i studiane til etter krigen. Ho studerte i London 1949–50, og blei cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1951 med engelsk hovudfag. Hovudoppgåva hadde cockney-dialekten i London som tema.
Ho blei dr.philos. 1961, og frå 1961 var ho professor i engelsk språkvitskap ved Noregs lærarhøgskole, seinare Universitetet i Trondheim. Ho blei medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1961 og utnemnd til æresdoktor ved University of Strathclyde 1980. Ho verka som professor til ho gjekk av for aldersgrensa 1992.
Ved Noregs lærarhøgskole (frå 1968 Universitetet i Trondheim, no NTNU) har ho vore styrar ved Engelsk institutt i fire omgangar, til saman i 15 år, formann (dekanus) for Avdeling for filologiske fag 1963–69, og ho var prorektor 1969–72. I to valperiodar, 1975–81, var ho rektor. Sivertsen hadde i perioden 1970–86 viktige posisjonar i NAVF, der ho var medlem av og ordførar i Rådet for humanistisk forsking, medlem av Rådet for samfunnsplanlegging, medlem av og nestformann i styret for NAVF og til sist styreformann 1985–86. Ho har også hatt ei rekkje verv innanfor lærarutdanning og utdanningspolitikk generelt, m.a. som medlem av Forsøksrådet for skoleverket 1968–70, av den norske Unesco-komiteen 1971–75, av Vaksenopplæringsrådet 1984–91, og ho har vore styremedlem og viseformann for Norsk voksenpedagogisk institutt.
Eva Sivertsen har vore aktiv i lotterørsla. Ho var formann i Trondheim lotteforening 1966–72 og nestformann i styret i Norges Lotteforbund 1977–81. Ho har representert forskingsmiljøa i styret for Norsk Tipping som styremedlem og viseformann 1980–90.
1982 blei Eva Sivertsen utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden.
Eva Sivertsens vitskaplege hovudverk er doktoravhandlinga, Cockney Phonology, som blei publisert 1960. Dette arbeidet representerer den første større framstillinga av cockney-dialekten i London, og er eit viktig pionerverk, m.a. fordi det gir ei skildring av engelskspråkleg bytalemål før William Labovs studiar av talemålet i New York City seinare i 1960-åra. I tillegg til å klargjere tilhøvet mellom cockney og Standard English gir Eva Sivertsen i dette verket djuptgåande analysar av meir generelle fonologiske spørsmål. Ho har også publisert ei mykje brukt innføring i fonologi.
Etter mitt syn oppfyller begge desse kvinnene dei krava opplæringsskomiteen stilte. Personleg liker eg Thora Storm-navnet best, for det er mest klang i det. Men eg har hatt Eva Sivertsen som lærar, og ho gjorde eit mektig inntrykk trass i at ho var ei ganske lita dame.
I skolekomiteen som jobba med saka, heldt vi oss til at personen vi ev skulle bruke namnet til, måtte vere død. Men tar vi omsyn til alt dette, har eg to namn å foreslå:
Thora Storm (1845 - 1935)
Eva Sivertsen (1922 - 2009)
Thora Storm var elev ved Trondhjems borgerlige Realskole, lærte meir språk i utlandet, dreiv ein velrenommert jenteskole i Trondheim, var med å skipe Trondhjems Kvinnesaksforening, vart valt inn i bystyret i Trondheim alt i 1901, attvald fleire gonger, sat også i formannskapet og var ein av stiftarane av Venstreforeningen i byen, ivrig forkjempar for allmenn stemmerett for kvinner. Ho var sterkt engasjert i Dyrebeskyttelsesforeningen, Omstreifermisjonen og Norsk Husflids Venner. Ho var også æresmedlem av kvinnesaksforeninga og kvinnerådet. Ho fekk en fransk orden for å ha ledet Alliance Francaises kveldskurs i ti år, og ho vart i 1901 tilsett som den første kvinnelege læraren ved Trondheim katedralskole. Ei gate på Byåsen er oppkalt etter henne.
Eva Sivertsen døydde forrige søndag, 87 år gamal.
Det som står nedanfor er kopiert frå Store Norske Leksikon
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eva_Sivertsen/utdypning
Eva Sivertsen var den første kvinnelege professor i engelsk språkvitskap i Noreg. Både fagleg og som universitets- og forskingsadministrator har ho utmerkt seg som viljesterk og prinsippfast. Ho spela ei heilt sentral rolle i oppbygginga av Universitetet i Trondheim (no NTNU), ikkje minst i perioden 1975–81, da ho var rektor. Ho var den første kvinnelege universitetsrektor i Noreg og ein av dei første i heile verda. Sivertsen har vore ein viktig kvinneleg rollemodell gjennom det ho har gjort og betydd.
Eva Sivertsen voks opp i Trondheim. Ho tok til å studere i Oslo 1943, men da universitetet blei stengt av tyskarane, måtte ho gjere eit opphald i studiane til etter krigen. Ho studerte i London 1949–50, og blei cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1951 med engelsk hovudfag. Hovudoppgåva hadde cockney-dialekten i London som tema.
Ho blei dr.philos. 1961, og frå 1961 var ho professor i engelsk språkvitskap ved Noregs lærarhøgskole, seinare Universitetet i Trondheim. Ho blei medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1961 og utnemnd til æresdoktor ved University of Strathclyde 1980. Ho verka som professor til ho gjekk av for aldersgrensa 1992.
Ved Noregs lærarhøgskole (frå 1968 Universitetet i Trondheim, no NTNU) har ho vore styrar ved Engelsk institutt i fire omgangar, til saman i 15 år, formann (dekanus) for Avdeling for filologiske fag 1963–69, og ho var prorektor 1969–72. I to valperiodar, 1975–81, var ho rektor. Sivertsen hadde i perioden 1970–86 viktige posisjonar i NAVF, der ho var medlem av og ordførar i Rådet for humanistisk forsking, medlem av Rådet for samfunnsplanlegging, medlem av og nestformann i styret for NAVF og til sist styreformann 1985–86. Ho har også hatt ei rekkje verv innanfor lærarutdanning og utdanningspolitikk generelt, m.a. som medlem av Forsøksrådet for skoleverket 1968–70, av den norske Unesco-komiteen 1971–75, av Vaksenopplæringsrådet 1984–91, og ho har vore styremedlem og viseformann for Norsk voksenpedagogisk institutt.
Eva Sivertsen har vore aktiv i lotterørsla. Ho var formann i Trondheim lotteforening 1966–72 og nestformann i styret i Norges Lotteforbund 1977–81. Ho har representert forskingsmiljøa i styret for Norsk Tipping som styremedlem og viseformann 1980–90.
1982 blei Eva Sivertsen utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden.
Eva Sivertsens vitskaplege hovudverk er doktoravhandlinga, Cockney Phonology, som blei publisert 1960. Dette arbeidet representerer den første større framstillinga av cockney-dialekten i London, og er eit viktig pionerverk, m.a. fordi det gir ei skildring av engelskspråkleg bytalemål før William Labovs studiar av talemålet i New York City seinare i 1960-åra. I tillegg til å klargjere tilhøvet mellom cockney og Standard English gir Eva Sivertsen i dette verket djuptgåande analysar av meir generelle fonologiske spørsmål. Ho har også publisert ei mykje brukt innføring i fonologi.
Etter mitt syn oppfyller begge desse kvinnene dei krava opplæringsskomiteen stilte. Personleg liker eg Thora Storm-navnet best, for det er mest klang i det. Men eg har hatt Eva Sivertsen som lærar, og ho gjorde eit mektig inntrykk trass i at ho var ei ganske lita dame.
mandag 5. oktober 2009
Styreleiar seier ok til Thomas Angells skole
Styreleiar i Thomas Angells stiftelser seier det vil vere ei ære at den nye skolen i Midtbyen får Thomas Angells navn.
Det skal vere felles drøftingsmøte med dei tillitsvalde på dei to skolane på torsdag. Deretter er det fylkestinget som skal behandle navnesakene vidare. Det skal finnast nye navn på to skolar til.
Det skal vere felles drøftingsmøte med dei tillitsvalde på dei to skolane på torsdag. Deretter er det fylkestinget som skal behandle navnesakene vidare. Det skal finnast nye navn på to skolar til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)