Skal vi vidareføre Adolf Øien og Gerhard Schøning?

Rolf Grankvist og Nils Nordtømme har utarbeidd eit forslag om navn på dei samanslåtte skolane i Midtbyen og i Brundalen. Dei foreslår at skolen i Midtbyen skal heite Gerhard Schønings skole og at den samanslåtte Brundalen og Ringve vidaregåande skole skal heite Adolf Øiens skole. Dei grunngir forslaga sine. Les!:


Navnesak, ”nye” skoler

På fylkestingets møte i desember 2008 ble det vedtatt en ny skolebruksplan for fylket. Ett av vedtakene var at Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole skal slås sammen til en skole med lokalisering i Gerhard Schønings skoles lokaler i Vår Frue gate. Samtidig åpnet politikerne for at den nye skoleenheten skal få et nytt navn. Så langt er det ikke fattet noen beslutning om et nytt navn. I den anledning tillater vi oss å komme med følgende kommentarer / forslag:

Vi synes ikke at man skal velge et geografisk navn. Navn som Midtbyen eller Sentrum vgs er tannløse navn. Bybroen, Kalvskinnet, Nidaros og Nidelven eksisterer fortsatt som skolenavn og er følgelig ”opptatt”, og det er svært vanskelig å finne et godt navn som er geografisk presist. Det er heller ikke noe poeng å åpne historieboka og plukke ut navn med middelaldertilknytning bare for å være historisk.
Vi mener at det må være mulig å finne et personnavn som kan kobles opp mot skole og undervisning og som samtidig er godt kjent og har klangbunn i byens historie. På den bakgrunn mener vi at det bør være mulig å føre de to tradisjonsrike navnene videre. Gerhard Schønings skole fikk sitt navn i 1956 da Trondhjems borgerlige Realskole ( forkortet TbR) ble slått sammen med Trondheim kommunale høgre almenskole. Gerhard Schøning var rektor ved Trondheim katedralskole fra 1751 til 1765. Han var sammen med Gunnerus og Suhm initiativtaker til stiftelsen av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab i 1760, og hans historisk-topografiske reiser resulterte i en omfattende vitenskapelig produksjon. Mange regner også Schøning som landets første historiker. Gerhard Schøning var inspirert og påvirket av opplysningstidas ideer og kunnskapens makt, og hans navn er kjent i hele Norden. Da kammerherre Hilmar Meincke døde og etterlot seg en betydelig pengesum, rådet Schøning familien til å bruke en del av arven på opprettelsen av en skole for det praktiske liv. I Trondheim ble dette ført videre med opprettelsen av en spesiell skole for handelsborgerskapets behov – en realskole for det praktiske liv. Skolen skulle gi et tilbud både til gutter og jenter. Dette skoleslaget skulle være et alternativ til den lærde skole / latinskolen. Resultatet ble Trondhjems borgerlige Realskole ( TbR), den første realskolen i Nord – Europa. Skolen ble et viktig utdanningstilbud for det reale liv for de som skulle drive forretnings – og næringsvirksomhet og som hadde bruk for en praktisk og merkantil utdanning med moderne språk, historie, geografi, naturfag og matematikk, et fagtilbud for det reale liv. I 1956 ble TbR, som nevnt ovenfor, slått sammen med Trondheim kommunale høyere almenskole, en skole som også var et pionertilbud i den forstand at kommunen erkjente et ansvar for å gi et utdanningstilbud til alle som hadde gjennomført en sjuårig folkeskole, uavhengig av deres økonomiske situasjon.
Slik sett er Gerhard Schønings skole en skole med sterke tradisjoner og som i århundrenes løp har evnet og tilpasse seg skiftende tider og ulike utdanningsbehov. Vi mener det vil være synd om de skolepolitiske myndigheter velger å kaste vrak på et navn med så sterke kulturelle og skolehistoriske tradisjoner. Vi vil også minne om at neste år er det 250 år siden Gerhard Schøning sammen med Gunnerus og Suhm stiftet DKNVS.


Adolf Øiens skole er også en skole med lange og spesielle tradisjoner. Skolen ble opprettet i 1913 som Trondhjems Handelsgymnasium og endret i 1953 navn til Trondheim Økonomiske gymnas. Det nåværende navnet fikk skolen i 1976, oppkalt etter donatoren og næringslivsmannen Adolf Øien. Dette skoleslaget var også et pionertilbud og tilpasset en ny tid med nye behov for utdanningsmuligheter i merkantil sammenheng. Adolf Øien startet sin karriere med salg av jernvarer, bygningsartikler og kjemikalier. Senere ekspanderte hans virksomhet med såpeproduksjon, og han drev også Trondhjems Nagle- og Spigerfabrikk fra Ila i 1897, i dag kalt TEENESS og med tilhold på Ranheim dag. Han var også involvert i rederivirksomhet, metallurgi og elektrokjemisk industri med Ilens Smelteverk fra 1907. Han var gjenganger i en rekke styrer innenfor bank- og næringsliv , var medlem av bystyret og formannskapet og han var også svensk konsul. Fondene som bærer Adolf Øiens navn er preget av hans bypatriotisme og ønsket om å bygge ut en tidsmessig merkantil utdannelse i byen. Nest etter Thomas Angell er Adolf Øien den største donator og legatstifter i byen og ble på folkemunne kalt ”halve byen”. I 1917 gikk Adolf Øien i spissen for innsamling til et byggefond for skolen, og han testamenterte også en pengesum til skoleformål. Det er også verd å nevne at det i år er opprettet et etablererstipend som bærer hans navn. Stipendet skal utdeles på hans fødselsdag 9. oktober og skal hjelpe fram nyskapninger i trøndersk næringsliv. Vi ser at opprinnelsen til både Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole har fellestrekk. Begge oppstod som en følge av nye utdanningsbehov, og de to som skolene er oppkalt etter framsynte menn med visjoner og tro på betydningen av kunnskap, hver i sin tid. Adolf Øien er en stiftelse på linje med TbR, men ulik TbR som i over hundre år har vært knyttet til lokalene i Vår Frue gate, er det ikke en stiftelse som er knyttet til et spesielt sted i byen. Adolf Øiens karriere var knyttet til så vel det gamle Strinda som til hele Trondheimsregionen.

På denne bakgrunn må det være lov å si at begge skolenavnene representerer så sterke skole – og samfunnsmessige tradisjoner i byen at de bør videreføres. Vi er kjent med at det har vært en del turbulens i forbindelse med sammenslutningsvedtaket, og at det på begge skoler sannsynligvis er grupperinger som har vanskelig for å akseptere det vedtaket som er gjort og at en videreføring av ett skolenavn vi føles som en desavuering av den annen part. Vi synes ikke at slike umiddelbare reaksjoner er et sterkt nok argument for å kaste vrak på de to tradisjonsrike navnene. Vi vil derfor foreslå at den nye skoleenheten i Vår Frue gate får navnet Gerhard Schønings skole. Samtidig vil vi foreslå at den nye videregående skolen i Brundalen får navnet Adolf Øiens skole. Det vil også hindre mulig sammenblanding med barneskolen som også heter Brundalen. Den nye skoleenheten i Brundalen vil omfatte mange og ulike studieprogrammer. Den vil derfor gjenspeile det yrkesmessige mangfold som Adolf Øien skapte gjennom sine mange foretak og være en skole i hans ånd.

Vi mener, som tidligere nevnt, at de nye skolene bør ha navn etter personer som er allment kjent av offentligheten og som samtidig har hatt betydning for utviklingen av skolevesenet i byen. Det er vanskelig å finne navn som i større grad tilfredsstiller dette kravet. Thomas Angell er trukket fram av enkelte, men hans navn går igjen i så mange sammenhenger at navnet bør være ”oppbrukt”. Andre navn som Parelius og Gunnerus er vanskelig navn på grunn av den genitivs s som må føyes til navnet på skolen. Hilchen Sommerschild og Thora Storm kunne vært aktuelle navn, men begge er lite kjent i byen i dag.




Trondheim 25.09.09


Rolf Grankvist Nils P. Nordtømme