Thomas Angell vart for tamt

Dessutan var han mann, og han var visst nok ikkje så overvettes interessert i skule heller. Opplæringskomiteen ynskjer seg kreative forslag. Dersom det skal vere personnamn, vil dei gjerne ha kvinnenavn som er knytte til utdanning eller vitenskap. Det kan også vere nye namn, seier Karianne Tung. Eg går ut frå at ho då meiner namn på personar som har levd i nyare tid.

I skolekomiteen som jobba med saka, heldt vi oss til at personen vi ev skulle bruke namnet til, måtte vere død. Men tar vi omsyn til alt dette, har eg to namn å foreslå:

Thora Storm (1845 - 1935)

Eva Sivertsen (1922 - 2009)


Thora Storm var elev ved Trondhjems borgerlige Realskole, lærte meir språk i utlandet, dreiv ein velrenommert jenteskole i Trondheim, var med å skipe Trondhjems Kvinnesaksforening, vart valt inn i bystyret i Trondheim alt i 1901, attvald fleire gonger, sat også i formannskapet og var ein av stiftarane av Venstreforeningen i byen, ivrig forkjempar for allmenn stemmerett for kvinner. Ho var sterkt engasjert i Dyrebeskyttelsesforeningen, Omstreifermisjonen og Norsk Husflids Venner. Ho var også æresmedlem av kvinnesaksforeninga og kvinnerådet. Ho fekk en fransk orden for å ha ledet Alliance Francaises kveldskurs i ti år, og ho vart i 1901 tilsett som den første kvinnelege læraren ved Trondheim katedralskole. Ei gate på Byåsen er oppkalt etter henne.


Eva Sivertsen døydde forrige søndag, 87 år gamal.

Det som står nedanfor er kopiert frå Store Norske Leksikon
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eva_Sivertsen/utdypning

Eva Sivertsen var den første kvinnelege professor i engelsk språkvitskap i Noreg. Både fagleg og som universitets- og forskingsadministrator har ho utmerkt seg som viljesterk og prinsippfast. Ho spela ei heilt sentral rolle i oppbygginga av Universitetet i Trondheim (no NTNU), ikkje minst i perioden 1975–81, da ho var rektor. Ho var den første kvinnelege universitetsrektor i Noreg og ein av dei første i heile verda. Sivertsen har vore ein viktig kvinneleg rollemodell gjennom det ho har gjort og betydd.
Eva Sivertsen voks opp i Trondheim. Ho tok til å studere i Oslo 1943, men da universitetet blei stengt av tyskarane, måtte ho gjere eit opphald i studiane til etter krigen. Ho studerte i London 1949–50, og blei cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1951 med engelsk hovudfag. Hovudoppgåva hadde cockney-dialekten i London som tema.
Ho blei dr.philos. 1961, og frå 1961 var ho professor i engelsk språkvitskap ved Noregs lærarhøgskole, seinare Universitetet i Trondheim. Ho blei medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1961 og utnemnd til æresdoktor ved University of Strathclyde 1980. Ho verka som professor til ho gjekk av for aldersgrensa 1992.

Ved Noregs lærarhøgskole (frå 1968 Universitetet i Trondheim, no NTNU) har ho vore styrar ved Engelsk institutt i fire omgangar, til saman i 15 år, formann (dekanus) for Avdeling for filologiske fag 1963–69, og ho var prorektor 1969–72. I to valperiodar, 1975–81, var ho rektor. Sivertsen hadde i perioden 1970–86 viktige posisjonar i NAVF, der ho var medlem av og ordførar i Rådet for humanistisk forsking, medlem av Rådet for samfunnsplanlegging, medlem av og nestformann i styret for NAVF og til sist styreformann 1985–86. Ho har også hatt ei rekkje verv innanfor lærarutdanning og utdanningspolitikk generelt, m.a. som medlem av Forsøksrådet for skoleverket 1968–70, av den norske Unesco-komiteen 1971–75, av Vaksenopplæringsrådet 1984–91, og ho har vore styremedlem og viseformann for Norsk voksenpedagogisk institutt.

Eva Sivertsen har vore aktiv i lotterørsla. Ho var formann i Trondheim lotteforening 1966–72 og nestformann i styret i Norges Lotteforbund 1977–81. Ho har representert forskingsmiljøa i styret for Norsk Tipping som styremedlem og viseformann 1980–90.

1982 blei Eva Sivertsen utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden.

Eva Sivertsens vitskaplege hovudverk er doktoravhandlinga, Cockney Phonology, som blei publisert 1960. Dette arbeidet representerer den første større framstillinga av cockney-dialekten i London, og er eit viktig pionerverk, m.a. fordi det gir ei skildring av engelskspråkleg bytalemål før William Labovs studiar av talemålet i New York City seinare i 1960-åra. I tillegg til å klargjere tilhøvet mellom cockney og Standard English gir Eva Sivertsen i dette verket djuptgåande analysar av meir generelle fonologiske spørsmål. Ho har også publisert ei mykje brukt innføring i fonologi.

Etter mitt syn oppfyller begge desse kvinnene dei krava opplæringsskomiteen stilte. Personleg liker eg Thora Storm-navnet best, for det er mest klang i det. Men eg har hatt Eva Sivertsen som lærar, og ho gjorde eit mektig inntrykk trass i at ho var ei ganske lita dame.

Styreleiar seier ok til Thomas Angells skole

Styreleiar i Thomas Angells stiftelser seier det vil vere ei ære at den nye skolen i Midtbyen får Thomas Angells navn.
Det skal vere felles drøftingsmøte med dei tillitsvalde på dei to skolane på torsdag. Deretter er det fylkestinget som skal behandle navnesakene vidare. Det skal finnast nye navn på to skolar til.

Thomas Angells skole?

Navnekomiteen hadde møte i går, torsdag, og konkluderte med ei liste på tre navn. Vi sette Thomas Angells skole på topp.
Cicignon videregående skole og Kristiansten videregående skole er dei to andre navna som nådde opp. Eitt komitemedlem synest at det er problematisk å bruke Cicgnon sidan det finst ein Cicignon barne- og ungdomsskole i Fredrikstad.
Anne Karin har sjekka med forretningsførar Inge Nordeide i Thomas Angells stiftelser om det er innvendingar mot at skolen bruker navnet. Han meinte at det ikkje var det, men han skulle ta saka opp med styreleiar (som i går var på elgjakt).

Fleire argument for Tordenskjold videregående skole

Paal Aagaard har mange argument for Tordenskjold videregående skole. Eg har delt det opp i to blogginnlegg, men rekkefølgjen er blitt omvendt av det han sende meg. Paal skriv dette:

Skipakrok er bra, men vekker få assosiasjoner for de fleste og ligger for langt unna.

Cicignon tegnet etter at det brant og var utlending. Adelsmann fra Luxembourg som avsluttet livet i Fredrikstad der han har fått både en skole og en bydel oppkalt etter seg. Og langt mindre kjent. Litt tannløst. Vi i Trondheim prøvde å markere Cicignon med et løp rundt festningen fra det året byplanen var 300 år (1981). Det løpet ble etter hvert nedlagt. Og nedleggelse er ikke noe som bør knyttes til den nyeskolen.

Halvkjente fordums storheter slår ikke inn på samme måte blant ”folk flest” som blant historikere. (I dag er det svært mange trondhjemmere som forveksler skolene Adolf Øiens og Gerhard Schøning!) Nei, la det heller tordne fra Christiansten festning når byens nye skole døpes ved dens fot! (Christian V regjerte både i Johan Caspar og Peters tid. De levde altså samtidig. Den eldste lov som er i bruk i Norge er fra denne tiden. Kong Christian Den Femtes Norske Lov av 1687.) Å bruke Christian den V.s navn på skolen blir dog litt småflaut. Med hjelp fra blant andre Griffenfeldt satt han i spissen for å raffinere monarkiet i Danmark – Norge. (Christian 1646-99 V, konge av Danmark og Norge (1670-99), sønn og etterfølger av Frederick III. Hans minister, Griffenfeld, som til hans fall i 1676 dominerte Christian regjeringstid, gjorde monarkiet absolutt. Christian kjempet (1675-79) en mislykket krig mot Karl XI av Sverige. Han ble etterfulgt av sin sønn, Frederick IV. Fra The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition.)

Ellers kjenner undertegnede til at det hevdes at Peters far, Jan, egentlig kom fra utlandet og holdt til på Ringve, og at det blir feil å plassere Tordenskjold i sentrum av Trondheim. Faktum er at Jan er født i Bergen og også hadde gård i sentrum av Trondheim. Hans onkel var inngiftet i Schøller-familien. Det sies fra historiker-hold at Jan førte Schøller-ættens tradisjoner videre gjennom sin omfattende forretningsvirksomhet. (http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Slekten_Sch%C3%B8ller

Når noen kommer fra Tordenskjolds skole skal det ikke lenger være tvil om hvor de kommer fra (Bergen eller Trondheim)! Det må ikke lenger være slik at den som googler på dette navnet kan få inntrykk av at mannen er dansk! Når vi leter på nettet ser vi at det er danskene som har oppkalt flest bedrifter og steder etter ham. Vi kan bli en skole i Trondheim som får ham hjem igjen! Det bør bli ”Tordenskjold videregående skole”.

Tordenskjold videregående skole

Paal Aagaard synest at Tordenskjold videregående skole vil vera eit godt og høveleg navn på den nye skolen. Han grunngir det slik:

Det er vanlig å kalle opp skoler etter kjente personer. I Trondheim har vi lang tradisjon for det. Går vi til Tyskland finner vi det samme. Googler man "Astrid Lindgren Schule" får man 662 tusen treff. Det sies at ca ett hundre skoler der bærer hennes navn der.

Når to videregående skoler nå skal slås sammen fysisk og få ett navn er det ikke unaturlig å lete etter kjente personer som man kan oppkalle skolen etter. Å kalle den Astrid Lindgrens skole kan faktisk bli litt originalt. Ingen skole i Norge bærer dette navnet. Men bedre vil det vel være med en trønder; kanskje en trøndersk forfatter? Olav Duun er opptatt. Falkberget? Kristian Kristiansen? - Skrev han kanskje litt for mye om Kalvskinnet og omegn, og startet som tromsøværing? Kanskje ikke lett å finne en trondhjemsforfatter av stort nok kaliber. Men hva med idrettsfolk og andre kustnere? Hjallis og Arve Tellefsen står allerede, mens de selv er i levende live, på sokkel rett i nabolaget. Sistemann kloss innpå skolen, i Tordenskjoldparken. Tordenskjold? Hainn e væl ækt trønder? Og berømt. Mangt og meget er oppkalt etter ham. Og skoler? Ja, en! Kor? I Bergen, av alle steder! En maritim skole. KNM Tordenskjold - skole. Kanskje derfor Ladehammeren vgs bare ble Ladehammeren? Rett skal likevel være rett: Trondheim har hatt en skole oppkalt etter ham. Barken Tordenskiold ble brukt som skoleskip i Trondheim før andre verdenskrig. Det neste het ”Trøndelag”.

Hvorfor ikke benytte anledningen til å hedre mannen der han hedres bør. Det holder ikke med ei kro. Selv om Øiens feiret sin siste sommeravslutning der ute...Mannen må få en større hedersplass i Trondheim enn i Bergen. Såpass skylder vi ham! Nå er det vel Larvik med danskebåter og Peter Wessel cup i håndball som bidrar til å holde denne trønderen mest i hevd her i landet. For øvrig kan det vises til ulike nettsteder. Et par av disse er: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peter_Wessel_Tordenskiold/utdypning http://www.tordenskiolds-soldater.no/tingogtang.htm


Vi har jo parken på plass allerede. Og navnet Tordenskjold er det utvilsomt futt i. Kjent for svært mange i Norden gjennom mange hundre år. Mannen som ikke sa nei til en utfordring. Beundret av venner og fiender. ”Tordenskjolds soldater”er fortsatt et begrep som brukes. Noen strategisk godt plasserte kanoner på og rundt skolen, i tillegg til den værhanen som står der fra før, kan ”beskytte” mot framtidige nedleggelsesspøkelser. Og som motto kan man låne et sitat fra slektningen Johan Herman Wessel: "Det skal en kule til en trønder!"

Paal

Skal vi vidareføre Adolf Øien og Gerhard Schøning?

Rolf Grankvist og Nils Nordtømme har utarbeidd eit forslag om navn på dei samanslåtte skolane i Midtbyen og i Brundalen. Dei foreslår at skolen i Midtbyen skal heite Gerhard Schønings skole og at den samanslåtte Brundalen og Ringve vidaregåande skole skal heite Adolf Øiens skole. Dei grunngir forslaga sine. Les!:


Navnesak, ”nye” skoler

På fylkestingets møte i desember 2008 ble det vedtatt en ny skolebruksplan for fylket. Ett av vedtakene var at Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole skal slås sammen til en skole med lokalisering i Gerhard Schønings skoles lokaler i Vår Frue gate. Samtidig åpnet politikerne for at den nye skoleenheten skal få et nytt navn. Så langt er det ikke fattet noen beslutning om et nytt navn. I den anledning tillater vi oss å komme med følgende kommentarer / forslag:

Vi synes ikke at man skal velge et geografisk navn. Navn som Midtbyen eller Sentrum vgs er tannløse navn. Bybroen, Kalvskinnet, Nidaros og Nidelven eksisterer fortsatt som skolenavn og er følgelig ”opptatt”, og det er svært vanskelig å finne et godt navn som er geografisk presist. Det er heller ikke noe poeng å åpne historieboka og plukke ut navn med middelaldertilknytning bare for å være historisk.
Vi mener at det må være mulig å finne et personnavn som kan kobles opp mot skole og undervisning og som samtidig er godt kjent og har klangbunn i byens historie. På den bakgrunn mener vi at det bør være mulig å føre de to tradisjonsrike navnene videre. Gerhard Schønings skole fikk sitt navn i 1956 da Trondhjems borgerlige Realskole ( forkortet TbR) ble slått sammen med Trondheim kommunale høgre almenskole. Gerhard Schøning var rektor ved Trondheim katedralskole fra 1751 til 1765. Han var sammen med Gunnerus og Suhm initiativtaker til stiftelsen av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab i 1760, og hans historisk-topografiske reiser resulterte i en omfattende vitenskapelig produksjon. Mange regner også Schøning som landets første historiker. Gerhard Schøning var inspirert og påvirket av opplysningstidas ideer og kunnskapens makt, og hans navn er kjent i hele Norden. Da kammerherre Hilmar Meincke døde og etterlot seg en betydelig pengesum, rådet Schøning familien til å bruke en del av arven på opprettelsen av en skole for det praktiske liv. I Trondheim ble dette ført videre med opprettelsen av en spesiell skole for handelsborgerskapets behov – en realskole for det praktiske liv. Skolen skulle gi et tilbud både til gutter og jenter. Dette skoleslaget skulle være et alternativ til den lærde skole / latinskolen. Resultatet ble Trondhjems borgerlige Realskole ( TbR), den første realskolen i Nord – Europa. Skolen ble et viktig utdanningstilbud for det reale liv for de som skulle drive forretnings – og næringsvirksomhet og som hadde bruk for en praktisk og merkantil utdanning med moderne språk, historie, geografi, naturfag og matematikk, et fagtilbud for det reale liv. I 1956 ble TbR, som nevnt ovenfor, slått sammen med Trondheim kommunale høyere almenskole, en skole som også var et pionertilbud i den forstand at kommunen erkjente et ansvar for å gi et utdanningstilbud til alle som hadde gjennomført en sjuårig folkeskole, uavhengig av deres økonomiske situasjon.
Slik sett er Gerhard Schønings skole en skole med sterke tradisjoner og som i århundrenes løp har evnet og tilpasse seg skiftende tider og ulike utdanningsbehov. Vi mener det vil være synd om de skolepolitiske myndigheter velger å kaste vrak på et navn med så sterke kulturelle og skolehistoriske tradisjoner. Vi vil også minne om at neste år er det 250 år siden Gerhard Schøning sammen med Gunnerus og Suhm stiftet DKNVS.


Adolf Øiens skole er også en skole med lange og spesielle tradisjoner. Skolen ble opprettet i 1913 som Trondhjems Handelsgymnasium og endret i 1953 navn til Trondheim Økonomiske gymnas. Det nåværende navnet fikk skolen i 1976, oppkalt etter donatoren og næringslivsmannen Adolf Øien. Dette skoleslaget var også et pionertilbud og tilpasset en ny tid med nye behov for utdanningsmuligheter i merkantil sammenheng. Adolf Øien startet sin karriere med salg av jernvarer, bygningsartikler og kjemikalier. Senere ekspanderte hans virksomhet med såpeproduksjon, og han drev også Trondhjems Nagle- og Spigerfabrikk fra Ila i 1897, i dag kalt TEENESS og med tilhold på Ranheim dag. Han var også involvert i rederivirksomhet, metallurgi og elektrokjemisk industri med Ilens Smelteverk fra 1907. Han var gjenganger i en rekke styrer innenfor bank- og næringsliv , var medlem av bystyret og formannskapet og han var også svensk konsul. Fondene som bærer Adolf Øiens navn er preget av hans bypatriotisme og ønsket om å bygge ut en tidsmessig merkantil utdannelse i byen. Nest etter Thomas Angell er Adolf Øien den største donator og legatstifter i byen og ble på folkemunne kalt ”halve byen”. I 1917 gikk Adolf Øien i spissen for innsamling til et byggefond for skolen, og han testamenterte også en pengesum til skoleformål. Det er også verd å nevne at det i år er opprettet et etablererstipend som bærer hans navn. Stipendet skal utdeles på hans fødselsdag 9. oktober og skal hjelpe fram nyskapninger i trøndersk næringsliv. Vi ser at opprinnelsen til både Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole har fellestrekk. Begge oppstod som en følge av nye utdanningsbehov, og de to som skolene er oppkalt etter framsynte menn med visjoner og tro på betydningen av kunnskap, hver i sin tid. Adolf Øien er en stiftelse på linje med TbR, men ulik TbR som i over hundre år har vært knyttet til lokalene i Vår Frue gate, er det ikke en stiftelse som er knyttet til et spesielt sted i byen. Adolf Øiens karriere var knyttet til så vel det gamle Strinda som til hele Trondheimsregionen.

På denne bakgrunn må det være lov å si at begge skolenavnene representerer så sterke skole – og samfunnsmessige tradisjoner i byen at de bør videreføres. Vi er kjent med at det har vært en del turbulens i forbindelse med sammenslutningsvedtaket, og at det på begge skoler sannsynligvis er grupperinger som har vanskelig for å akseptere det vedtaket som er gjort og at en videreføring av ett skolenavn vi føles som en desavuering av den annen part. Vi synes ikke at slike umiddelbare reaksjoner er et sterkt nok argument for å kaste vrak på de to tradisjonsrike navnene. Vi vil derfor foreslå at den nye skoleenheten i Vår Frue gate får navnet Gerhard Schønings skole. Samtidig vil vi foreslå at den nye videregående skolen i Brundalen får navnet Adolf Øiens skole. Det vil også hindre mulig sammenblanding med barneskolen som også heter Brundalen. Den nye skoleenheten i Brundalen vil omfatte mange og ulike studieprogrammer. Den vil derfor gjenspeile det yrkesmessige mangfold som Adolf Øien skapte gjennom sine mange foretak og være en skole i hans ånd.

Vi mener, som tidligere nevnt, at de nye skolene bør ha navn etter personer som er allment kjent av offentligheten og som samtidig har hatt betydning for utviklingen av skolevesenet i byen. Det er vanskelig å finne navn som i større grad tilfredsstiller dette kravet. Thomas Angell er trukket fram av enkelte, men hans navn går igjen i så mange sammenhenger at navnet bør være ”oppbrukt”. Andre navn som Parelius og Gunnerus er vanskelig navn på grunn av den genitivs s som må føyes til navnet på skolen. Hilchen Sommerschild og Thora Storm kunne vært aktuelle navn, men begge er lite kjent i byen i dag.




Trondheim 25.09.09


Rolf Grankvist Nils P. Nordtømme

Kva er mest populært av navneforslaga?

Ola Gjønnes har laga ein blogg der det er råd å stemme på ein del forslag til nytt navn på skolen, men lista er litt kort, og den bør etter mitt syn forlengast. Komiteen jobbar med mange navn, og dei bør også komme med. Men adressa til bloggen er: http://skolenavn.blogg.no. Eg foreslår å vente med å stemme til lista er blitt forlenga. Så vidt eg har forstått, kan ein berre stemme ein gong.

Nytt frå navnekomiteen

Komiteen hadde møte i dag, og eg skal prøve å gjengi det viktigaste av det vi snakka om.
(Til nye følgjarar: Dersom de vil kommentere eit innlegg, og vi ønskjer at de skal gjere det, går de til slutten av det innlegget de vil kommentere, trykkjer på Kommentarer og skriv i boksen som kjem opp.)

Aller først: Komiteen ser ikkje bort frå personnavn, trass i formuleringa "bør kunne knyttes til et geografisk sted". Men, vi leitar etter personar frå Trondheim, fortrinnsvis personar som har hatt sitt virke i Trondheim sentrum, og som har sett spor etter seg.
Dessutan vil vi helst ikkje gå så langt tilbake i historia, og vi ønskjer heller ikkje å ha eit navn med religiøse konnotasjonar.

Til møtet i dag vart det lagt fram ei liste med geografiske og historiske navn som høyrer til i området. Komiteen har vurdert alle forslag som er komne inn så langt, og vi er blitt ståande ved følgjande geografiske navn, alle med vgs etter seg:

• Nidarnes
• Nidareid
• Nidarø
• Kaupang
• Skipakrok
• Kristiansten
  Personnavn som vil bli vurderte vidare er:
• Cicignon
• Gunnerus
• Thomas Angell

Andre personnavn som vart vurderte i dag, var Olav Gjærevoll og Julius Paltiel.
Personleg oppfattar eg det som eit problem at det finst ein Cicignon skole i Fredrikstad, og andre meiner at Thomas Angells navn alt er mykje brukt. Men vi er på diskusjonsstadiet, og prøver å vurdere alle innspel.
Komiteen var også i dagens møte innom forfattarar, musikarar, bildekunstnarar og politikarar frå Trondheim utan at vi fann navn som vi syntest høvde på den nye skolen.

Elevrepresentanten Ola Gjønnes vil lage ein blogg der det er råd å stemme på ulike navn. Straks den er klar, vil det bli lagt lenke til den.

Liv Ullmann foreslått som navn på Brundalen/Ringve

Fire følgjarar er det blitt nå, og den sist påmelde går inn for navnet Cicignon. Sjå kommentar til første blogginnlegget.



Elles var det interessant å sjå at "Astrid" på debattsidene i Adressa på laurdag foreslår Liv Ullmann som navn på den nye Brundalen/Ringve vidaregåande skole. Ho argumenterer med at Liv Ullmann driv med skapande arbeid, og det gjer dei på desse skulane også.



Liv Ullmann var elev ved Gerhard Schønings skole. Sjølv omtalar ho det slik i boka "Trondheim - vår barndoms by", red Johan O. Jensen, side 71: "Jeg sluttet på gymnaset til jul i nest siste klasse. Jeg var ikke dårlig på skolen, men heller ikke det man kan kalle lysende. Men først og fremst orket jeg ikke mer, - teatret lokket. Mamma tok meg med til rektor Reidar Jørgensen på Gerhard Schøning. Hun var fortvilet: - Hva skal jeg gjøre? Liv vil ikke gå på skolen.

Da svarte den kloke mannen: - Hva er viktigst for Dem, fru Ullmann - om Liv skal fortsette på skolen eller finne seg et yrke som hun kanskje blir lykkelig med...?

Det avgjorde det. 17 år gammel reiste jeg fra Trondhjem, - først til England, derfra til Oslo og så til Rogaland teater."



Den gongen fanst det ikkje noko linje for musikk, dans og drama, korkje i Midtbyen eller på Ringve.

Mange navneforslag

Frå Adolf Øiens skole er Nina Wesenberg, Karl Petter Buhaug og elev Ola Gjønnes med i arbeidsgruppa. Frå Gerhard Schøning er Svein Willy Sveberg og Gerd Opedal med. Me ventar på ein elevrepresentant herfrå.


Frå ein kollega på Schøning, Inger Johanne Aspaas, har Svein Willy og eg fått inn følgjande forslag:


Victoria Backes videregående skole
Erling Skakkes videregående skole
Midt-Norges videregående skole
Fru Schøllers videregående skole
Lysholms videregående skole
Bykjernens videregående skole
Domens videregående skole
Tordenskjold videregående skole
Otto Nielsens videregående skole
Agnar Mykles videregående skole
Bakke bru videregående skole
Olav Tryggvasons videregående skole
Trøndelags (nye) videregående skole
Munkens videregående skole
Nidelven videregående skole
Midtbyens perle..
Kong Olavs videregående skole
Sentrum videregående skole
Stiftstadens skolesenter
Nidarø Videregående skole
Grepstads videregående skole
Sigrid Undsets videregående skole

( Håkon Bleken videregående skole ..men han er jo nålevende)

God helg til alle!

Det er førebels liten aktivitet på bloggen, men eg har registrert tre som følgjer med, og eitt innlegg. Eg har også fått ei lang liste med navneforslag som eg har tenkt å publisere i løpet av helga. Men før vi skifter navn bør vite litt om dagens navn på skolane slik at vi veit kva som har vore vektlagt før. Eg har brukt Wikipedia som kjelde:



Adolf Øien (født i Trondheim 1849 - død 1918) var en norsk industrimann og velgjører.
Øien kom fra en handelsfamilie. I 1866 dro han til Christiania for å bli opptatt ved Krigsskolen, men kom ikke inn. Han arbeidet så som kontorbetjent i hjembyen. I 1876 etablerte han firmaet Øien & Wahl sammen med kompanjongen Ingebrigt Wahl. De drev allsidig handel i Sandgata, med vareslag som jernvare, kjemikalier, bygningsartikler, sprengstoff m.m.
Etter hvert ekspanderte Øien virksomheten til også å gjelde industriproduksjon, eksempelvis i såpeproduksjon (fra 1878), rederivirksomhet og metallurgi/elektrokjemisk industri (Ilens smelteverk, fra 1907). Han bekledte også ei lang rekke styreposisjoner i bankvesen og i handelsvirksomhet forøvrig. I tillegg var han også aktiv i lokalpolitikken. Det er karakteristisk at han på folkemunne ble omtalt som " halve byen".
Med sin gode forretningsnese opparbeidet Øien seg en eksepsjonell formue. I 1882 hadde han giftet han seg med Karen Emilie, f. Evensen. Paret var barnløst, og tilbragte mye fritid på landstedet på Midtsandan i Malvik. I mai 1918 fikk de utferdiget sitt testamente, og i løpet av et halvt år var de begge døde. Adolf Øien ble gravlagt ved sin hustrus side på Malvik kirkegård, og til begravelsen ble det satt opp ekstratog fra Trondheim.
Etter Adolf Øien og hustru finnes det flere kapitalsterke fond, som årlig forsyner diverse tiltak i Trondheim med betydelige overføringer. Siden handelens fremme var et sentralt anliggende for giverne, har etablering og utvikling av merkantil utdanning vært et felt som har vært spesielt tilgodesett. For å hedre en av byens store velgjørere, heter da også det tidligere Trondhjems handelsgymnasium/Trondheim økonomiske gymnas Adolf Øiens skole fra 1976.

(Frå Wikipedia)



Om Gerhard Schøning finn vi følgjande opplysningar i Wikipedia:

Gerhard Schøning (født 2. mai 1722, død 18. juli 1780) var en norsk historiker.
Gerhard Schøning ble født på gården Skotnes i Buksnes prestegjeld i Lofoten, som sønn av handelsmann Andreas Schøning og Martha Ursin. 1739 begynte han på skolen i Trondheim, i 1744 tok han teologisk eksamen, og 1748 magistergraden. I 1751 ble han rektor for Trondheim katedralskole. I 1758 inviterte biskop Gunnerus i Trondheim Schøning og Suhm til å være med og grunnlegge et norsk vitenskapsselskap, nemlig det senere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 1765 tiltrådte Schøning som professor i veltalenhet og historie ved akademiet i Sorø. 1. bind av hans Norgeshistorie utkom 1771. For videre arbeid med dette verket ønsket han å legge ut på en studiereise i Norge. Han fikk reiseunderstøttelse, og tilbragte en tid fra 1773 på reise i landet. Resultatet av disse reisene ble hans berømte reisebeskrivelser, av hvilke bare 2 bind ble trykket.
Reisen ble avbrutt ved at Schøning 23. august 1775 ble utnevnt av kongen til geheimarkivar, og således måtte forlate Norge. Han døde 18. juli 1780. Sin store Norgeshistorie rakk han ikke å føre lenger enn til året 995. 1756 var Schøning blitt gift med Frederikke Hveding (død 1788); ekteskapet var barnløst.

Begge to er altså folk som har sett spor etter seg. Adolf Øien var i sterk grad knytt til næringverksemd, industrireising og nyskaping. Gerhard Schønings navn er sterkt knytt til det akademiske miljøet i byen.

Nytt navn på Øien og Schøning

Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole er frå 01.08.09 slått saman til ein skole - førebels utan navn. Fylkesutvalet skal vedta nytt navn i oktober. Ei stund framover no er det derfor fritt fram for gode og fantasifulle navneforslag.

Ei arbeidsgruppe med representantar frå begge skolane møttest i dag og tok til å vurdere navnespørsmålet.

Det er lagt ei føring frå fylkestinget, og det er at navnet "bør kunne knyttes til et geografisk sted". Gruppa meinte at dette ikkje utelukka å kunne bruka personnavn, men det må då helst vere navn på ein person frå Trondheim.

Det var ganske stor semje om å unngå navn med kyrkjelege og middelalderske konnotasjonar. Midtbyen og Sentrum vgs vart også forkasta. Derimot var det semje om at navnet bør kunne knytast til vitenskap, industrireising eller kultur i Trondheim. Nålevande person er ikkje aktuelt. Det vart også sagt at ein bør finne eit nytt navn, dvs ikkje bruke eitt av dei to nå brukte navna.

Følgjande navn vart nemnde i møtet (mange andre også, men dei vart umiddelbart forkasta):

• Cicignon


• Gunnerus


• Olav Gjærevoll


• (Sigmund) Selberg


• Thomas Angell


• Hilmar Meincke

Etter møtet har det dukka opp fleire forslag, ma:

• Trondhjem/Trondheim videregående skole


• Kaupang/Kaupangen


• Lykkens portal

Tidlegare har eg fått inn forslag om

• Skipakrok


• Nidarnes

og ei rekke andre namn enn dei som er namnde ovanfor, ma:

• Johan Daniel Berlin


• Hilchen Sommerschild


• Thora Storm

Kom gjerne med synspunkt.